Norska lånord från engelskan

Hem / Juridik, Samhälle & Myndigheter / Norska lånord från engelskan

ennå, fremdeles) overrepresentert i oversettelser fra dansk.

Siden det er såpass vanskelig å identifisere frekvenslån, har vi ikke laget noen lengre liste over slike.

Kan ikke betydningslån og fraselån være bra?

Jo visst! Under hvert ord står mer tradisjonelle norske uttrykk for det samme. En gruppe oversettelseslån kan også kalles grammatiske lån; vi har en egen artikkel i basen om slike.

I listene nedenfor har vi bare tatt med et utvalg av de mulige skrivemåtene på norsk, nærmere bestemt på bokmål.

Enkeltord: betydningslån

Det kalles betydningslån når ord som finnes i norsk fra før, får en ny betydning hentet fra tilsvarende eller lignende ord i et annet språk.

nær(t)), fullstendig(jf. Eksempel: alarm om vekkerklokke.

norska lånord från engelskan

Dette gjeld eit svært stort tal av dei mest alminnelege orda i norsk, som herre, frue, skute, klok, bruke, begynne, betale og så vidare. LNU / Cappelen Akademisk 2000.

Relaterte artiklar

 

På godt norsk – norske avløserord for engelske ord


Fant du det du lette etter?

film:
norsk: (rolle)figur o.a.

korrupt (corrupt) om ting, i utgangspunktet om datafil:
norsk: skadd, ødelagt

lene(seg til, mot) (lean on, towards)
norsk: støtte seg til, helle mot

opsjon (option)
norsk: alternativ, mulighet

originalt
norsk: opprinnelig, opphavlig

over (over) foran tidsangivelse, f.eks.

Den er nok mest brukt av barn og unge. også som man kjenner (seg) igjen (i)

sentimental verdi (sentimental value)
norsk: affeksjonsverdi

snakke, som i vi snakker det og det (we’re talking ), altså uten om
norsk: det handler om, det gjelder, det er tale om, vi snakker om

stoppe noen fra (stop somebody from)
norsk: hindre noen i å (f.eks.

Slike lånord kan ofte berre skiljast frå det nedarva ordtilfanget ved språkvitskaplege eller historiske metodar. For eksempel er hverken det direkte lånet «So what?» eller oversettelseslånet «Så hva?» særlige nyttige tillegg til «Hva så?».

Når vi ikke har dekkende ord og uttrykk fra før, er fraselån ofte av det gode.

i en historie); (om (smaks)tilsetning:) f.eks. tilbake i 1968: i 1968

trenge å (need to)
norsk: må, er nødt til
i konstaterende setninger, f.eks.: jeg trenger å gjøre det: jeg er nødt til å gjøre det
På norsk bruker vi tradisjonelt trenge i nektende setninger som du trenger ikke å gjøre det.

Når vi lager nye norske ord for engelske, tyr vi gjerne nettopp til oversettelseslån – så sant de ikke bryter med etablerte mønster i norsk.

Det kan også være både nyttig og morsomt å utvide norsk språk med nye slående bilder. a hater: «en hater» /en heiter/: en som misliker, hater, rakker ned på noe/noen)

hoppe til konklusjoner (jump to conclusions)
norsk: trekke forhastede slutninger, være for snar til å dømme

hva skjer med at (what’s up with …)
norsk: hvorfor

hvem er (den og den) til å …? (who am I to, who are you to …?)
norsk: med hvilken rett (gjør den og den det og det), hvordan kan (den og den …)

i person (in person)
norsk: selv, sjøl, personlig, i egen person; (om oppmøte:) fysisk

i prosess av, i prosess med (in process of), f.eks.

vitnesbyrd om, vitnemål om)

tette gapet (fill/bridge the gap)
norsk: jevne ut ulikhetene, minske avstanden, minske kløften; ta igjen (noen)

tro til, trofast til (true to), ikke bare om mennesker (= norsk: tro(fast) mot), men også om konkrete og abstrakte ting, f.eks.

importord

EKSEMPEL

  • «sko» er arveord, mens «sandal» er lånord og «sneakers» er fremmedord

SITATER

  • studier av urnordiske lånord i samisk viser at de mottok mange impulser fra de nye grannene

     (Karsten AlnæsHistorien om Norge 11611996)

  • kapteinen … snakket svensk dialekt med hollandske lånord

     (Øystein LønnMaren Gripes nødvendige ritualerLBK1999)

  • engelsk [ble] i middelalderen beriket med tusenvis av lånord

     (Kristin BechFra englisc til English122016)

Oversettelseslån fra engelsk

Ja, nedenfor finner du noen lister som vi kommer til å utvide.

Når vi lagar norske avløysarord for anglo-amerikanske ord, tek vi i bruk vår eiga skaparevne i staden for blindt å ta imot det som kjem frå eit anna språk og ein annan kultur.

Historikk

Då Norsk språkråd tok opp skrivemåten av importord i 1990-åra, bad Kulturdepartementet om ei fagleg utgreiing om norsk skrivemåte av innlånte ord.

takk for å gjøre oss oppmerksom på dette
norsk: takk for at du gjør … / takk for å ha gjort …

ta plass (take place)
norsk: finne sted, foregå, skje

ta stolthet i (take pride in)
norsk: være stolt av; sette sin ære i

ta til gatene (take to the streets)
norsk: strømme ut i gatene, protestere (i gatene), demonstrere

ta vare! (take care!)
norsk: ha det bra!, far vel!; vær forsiktig!

tenke at (think that), som i jeg tenker at
norsk: jeg tror, jeg mener, jeg synes

(være et) testament på noe (testament to)
norsk: vitne om noe (jf.

Skriftbiletet blir meir i samsvar med uttalen og med norske rettskrivingsmønster. Om norsk skrivemåte av importord», kom i 1997, skriven av Helge Sandøy. (ikke helt det samme: jeg bryr meg ikke (det minste) om det)

det er ditt tap (your loss)
norsk: synd for deg, det er ditt problem

det regner katter og hunder (it's raining cats and dogs)
norsk: det øsregner, det høljer ned, det regner trollkjerringer

detsagt (that said), det gjort (that done) osv.
norsk: når det er sagt, gjort osv.

dette er hvordan (this is how),
norsk: slik, sånn
f.eks.